1~A stfold Mllag

ORD OG UTTRYKK FR RDENES

Av Elwin Myhrvold og Sjur Wergeland-Krog.

Gitt ut av Hvitveis forlag i 1992.

Forord

Mlfra i stfold er i dag utsette for eit stort press. Moderne kommunikasjonar og massemedia gjer at srprega ved dei einskilde mlfra rundt om i fylket str i fare for bli utviska. Nettopp derfor er det s viktig f samla og trykt ord og uttrykk fr ulike delar av fylket.

stfold Mllag ser det som svrt gledeleg at denne ordsamlinga fr Rdenes kan komme ut. Samlinga vart pbegynt av Ragnar Elwin Myhrvold, og vart seinare sterkt utvida og sluttfrt av Sjur Wergeland-Krog. Han har og skrive innleiinga.

Ordsamlinga blir trykt slik ho ligg fre fr Ragnar Elwin Myhrvold og Sjur Wergeland-Krog si hand. Ikkje berre folk fr Rdenes vil kjenne att ord her. Mange av orda finn ein og i andre mlfre i fylket vrt.

Dette er alts ikkje ei liste med ord som berre har vori brukte i Rdenes. Mange ord hrer til ein felles stfold-arv, og dette gjer heftet interessant lese over heile fylket.

Vi hper at denne samlinga av ord og uttrykk fr Rdenes kan bli den frste av liknande ordsamlingar fr andre delar av stfold. Kan hende kan dette skriftet gje nokre av lesarane inspirasjon til setje i gang med samle ord og uttrykk p heimstaden.

Mlfra er ein viktig del av kulturarven i fylket vrt. Berre gjennom kunnskap om mlfra kan vi bli stolte av dei slik at dei kan leve vidare i nye generasjonar.

Per Thorvald Larsen
Leiar i stfold Mllag

Rdenesmlet

For nokre r sidan fekk eg eit hefte av sivilingenir Gudmund Myhrvold. P den frste sida stod det med sirleg handskrift "Rdenesmlet". Eg bladde opp og fann ut at dette var byrjinga p eit av dei mange prosjekta som far hans, Ragnar Elwin Myhrvold, hadde p det lokalhistoriske omrdet.

Kaptein Ragnar Elwin Myhrvold var fdd p bruket Sandbekk lengst nord i Rdenes, som no er ein del av Marker kommune. Eit av prosjekta hans var den store bygdeboka for Rdenes, som kom ut i 1962. Elles hadde han samla ei stor mengd av opplysningar, m.a. for eit bind til av bygdeboka. Dette bindet skulle ogs handle om mlet vrt der inne i skogsbygda. Som dei fleste andre produktive menneske rakk Ragnar Elwin Myhrvold ikkje bli ferdig med halvparten av det som han hadde sett seg fre gjere. Heftet om rdenesmlet vart alts berre byrjinga til ein redningsaksjon for ein av vre hardt utsette stfolddialektar.

Sjlv har eg no og da freista komplettere ordsamlinga, men eg har enno ikkje kome s langt p veg. Eg har likevel eit aldri s lite hp om kunne halde fram med arbeidet "nr eg fr betre tid" som det heiter.

Rdenesmlet er eit indreml som ligg mellom ytremlet i ymark og romeriksmlet i Rmskog. Rdenesmlet har ei skarp srgrense mot ytremlet ved den vesle Engerelva nord for rje. Bestefar min var fdd i Rdenes, men flytta som ung mann til ymark. Far min vart derfor fdd i ymark, men han flytta til Rdenes. Slik gjekk det til at den eldre ymarkingen snakka "r'nesing", medan far enno som gammal mann i Rdenes snakka "mrking". Dei aller fleste heldt seg likevel p "rett side av elva", slik at far min og bestefar min berre vart av dei f unnataka som stadfestar regelen.

Mot nord har rdenesmlet eit ganske skarpt skilje mot romeriksmlet i Hland og rmskogmlet som er sterkt influert av romeriksml. Mindre skarpt, men godt hrbart, er skiljet mot Hrland. Sjlv om svrt mange ord vert skrivne likt, er uttalen ofte ulik.

Svenske ord har vi alltid hatt i Rdenes, srskilt i Klund krins, der busetjinga p begge sider av grensa ligg ganske nr kvarandre. Desse gamle svenske orda fr kvardagslivet forsvinn nok litt etter kvart. Men nye svenske ord kjem inn, her som over alt elles i landet, gjennom radio og fjernsyn.

Mange av dei orda som Ragnar Elwin Myhrvold og eg har samla nge av dei orda som Ragnar Elwin Myhrvold og eg har samla inn, er snart framandord - ogs for rdenesingar. Men kanskje vil ein og annan "frkrigsrdenesing" nikke og kjenne att dei orda som han finn i denne ordsamlinga. Og kanskje kan dette heftet vere med p hindre at nokre av desse orda blir glymde.

Askim, desember 1991

Sjur Wergeland-Krog



Ordliste

aksel, ei = skulder
andre, ei = jernskoning under meier
are = andre (pron.)
ask, en = eske, ask
attom = bakom (adv.)
atl = lei, "Han er atl"

beleilig = hvisk (adj.)
bes'mr, en = augestikkar, ogs bismervekt
binde = strikke, binde hoser; binder - batt - bnne
bite = bite (v.) biter - beit - biti
blere, ei = blre; "Ho er ei rutti blere." (stormannsgal)
bli, en = kile - ogs ein uresonleg fyr
bomsete = drleg forma; "Ho er tjukk og bomsete."
breske = briske; bresker - bresk - bresk
brur, ei = brud
brurenugg (= sv. brudnbb) Iflg. folkesnakket ein fyr som skulle g til sengs med brura fr brudgommen!
brten = "Hesten er brten" - har sr etter selen
buse = grovt uhfleg fyr, slusk; ogs "nasebuse"
bl = forsterkande: blpen, blstor, blstygg etc.
blje = grte (v.) bljer - blj - blj
blje = ogs: rope, skrike, Bljrsen i Trgstad ?
blnne = forsterkande: blnne pen etc.
brj, et = berg, fjell
bus = stor og stateleg
blle, en = bolle
bnning = strikketyet
brse, ei = alle slag gevr
bs = morsk
bste, en = brste - ogs "en bste te kr" = ein god kar
bte = stoppe, bte hoser = stoppe strmper

dask = lett slag
detta = falle (v.) detter - datt - dtti
doppe = fenghette til munnladningsgevr
dott = tffelhelt; "Han er en dott."
drive = drive (v.) driver - dreiv - drivi
drg = liten dal; "Plankedrga" etter svensk trelasttrafikk
dulk = dymling; jerndulk, tredulk
duppe, ei = saus
duste = duge; duster - dust - dust
dlje = sl hardt; dljer - dlj - dlj
dtte = dytte; dtter - dtt - dtt
dr = dere, deres

ere, ei = re
ette = ikkje
ettno = ikkje noe
ettrmuer, en = eitermaur

figen, en = fiken
flore = skantile (gjdselrenne)
flyefille, ei = jente som det er vanskeleg halde heime
flytebrygger = store stvlar
flkjeft, en = ein som er uforsiktig i snakk
fotebla, et = fot
ful = lur
fir = feiar; "en fin fir" = en luring
fla = reparere; flr - fl - fl
frds = ferdast (v.) frds - fr - fri
frje = farge (v.) frjer - frj - frj
frje = farge (s.)
fr, ei = fure

gang, en = gjr
gasse sj = kose seg el. frtse; gassr - gass - gass
glise = le (v.) gliser - gliste - glist
gnu = arbeide trutt; gnur - gnudde - gnudd
grep = bra; "en grep kr"
grine = grte; griner - grein - grini
gutteps, en = liten gutt
gutu, ei = veg el. inngjerda fegate; gutua - gutur- gutune
gule = skrike; gulr - gul - gul
gre = klinete jord, myrjord; Grtjenn -Grrotjenn finst ogs, truleg den eldste forma
grgott = veldig godt; grpen, grstygg etc.
grigle, en = blodigle
gn, et = garn

heit = brsinna, ogs varm
heite'beke, et = helvete; "Dra langt inn i heite'beke!"
hellesen = elles; "ssen gr'e hellesen?"
hennu = hendig, flink
hikken, ikken = kva for ein, kven
hose, ei = strmpe; hosebann
hurpe, ei = ulikeleg kvinnfolk
huske = gynge (s. og v.) husker - huska - huska
huskestue, ei = brk
hskllt = surt; "Hskllt er'e i dag." (Surt vr i dag.)
hutre = smfryse; hutrer - hutr - hutr
hynne = hjrne
hlle sj = sove middag
hrk = drlege greier
hrke ihop = gjre ein drleg reparasjon
hrke = vidje som brukast til binde saman "staurbolet" og samtidig halde raien p plass p skigarden
hrsje med = bruke kjeft p eller drive folk hardt
hrsk = harsk
hrsken = sur (om menneske) hue = hugse, minnast (v.) huer - hu - hu
hgge = hogge; hgger - hgg - hggi
hggjern = stemjern
hle, ei = hle
hnn, et = horn
htt = korleis, ssen, kva; "Htt er de' me' dj?"
hvre = bereelement p hesteselen; hvreballne

ikknn, en = ekorn
ita = ete (v.) iter - t - iti

ja, en = lj
jatte med = snakke etter munnen; jatter - jatt - jatt
jekt, ei = gikt
jule = gi pryl; juler - jul - jul
jlke = kastrere
jnn, et = jern; jnn og jrn brukt alternativt
jt = stygg (om utsjnad)

kallvli = kaldt
katt, en = katt; kattr - kattne
katte, ei = katte; katter, kattene
kjetall = kilen
kjippdrag = lunnedrag for tmmer
kjippkjlke = lunnekjelke for tmmer
kjiru, ei = tjre
kjyte = rose; kjyter - kjyter - kjytt
kjrv = ein bunt lauvkvister
kjrve = linde ty p spedbarn; kjrver - kjrv - kjrv
kjrvunge, kjrvrunge = lindebarn
kjl, en = kulde
kjrke, ei = kyrkje
kjrregl = kyrkjegard
kjr = okse (tjor); kjreklv (oksekalv)
kleiv = kleiv ; Geitekleiva, Elgekleiva osv.
klomsete = motsett av grasis rrsle
klot, ei = deigbollar i kjttsuppe; fl. kltter
klddekatte, ei = tjukkfallen ungjente
klnete = motsett av flink med hendene
klppr, en = flink fyr
klse, en = usympatisk fyr
knrke = knirke; knrker - knrka - knrka
kvenn, ei = mlle; kvennestein
kvisam = som skapar uhug, motlyse
krj, ei = korg
krjesla'a, en = korgslede
krp, en = korp, ravn
ktt, et = kott

laggl = lvebygning
lappe p = reparere
lappeskomaker, en = reparasjonsskomakar
lappne = samane
leirstokk, en = graktig meitemark
leksen = om ei hne som vil ligge p egg, rugehne
lentu = mjuk, spenstig, flink til danse
lesr, en = pietistisk kristen
lesrunge, en = barn under konfirmasjonsfrebuing
loke, ei = tverrbjelke p "bukken" i geitedoning og p "kjippkjlken"
lopp, en = frosk
lurendreir, en = svindlar
lusefrans, en = ureinsleg fyr
lusen = gjerrig
lu = lauv
lue, ei = le, lve
lue = bade; luer - lu - lu
luk = lauk

maroder = sjuk, giktbroten
mehank, en = mygg
murn = den pne eldstaden, peisen; "Han sitter i murn."
mle = teine; sv. mjrde
mr = merr
mrk = mark
mrketen = marketen, marksmogen
mrflr = likeglad, vrdlaus fyr
mk = mkk
mle = mle; mler - mlte - mlt
mle = mle; mlr - ml - ml
ms = mose el. myr; Kislebergmsn, Finnemsn
msgrodd = tilgrodd med mose
mt p = grenser for; "Det m vr mt p."
mt te = mle til

okle, et = okle
oler, ei = or, older

pek, et = drleg gjerning; "Han gjorde meg et pek."
pengegue, en = riking, krsus
plar = plar, har for vane
plate, ei = jug; "Han slo ei plate."
plu, en = plog
pluen = vronna; ogs plog i best. form
prestesekk, en = "Bnnlaus som en prestesekk." Truleg uttrykk fr tiende-tida da folk tykte det gjekk for mykje i tiende.
prse = presse (v.) prser - prs - prs

raus = gjevmild, raus
refle, ei = rifle
renne = renne (v.) renner - rann - rnni
rive = rive (v.) river - reiv - rivi
rivjern = flink kjerring
ruske = rusle i samband ned veg; rusker - rusk - rusk "Han rusk i vei."
rusle = g sakte; rusler - rusla - rusla
rggetuss = mager katt
ruk = kornband som blir sette fire og fire p bakken med toppen opp til trk
rsk, ei = rysj
rsskatt = ryskatt
rtne = rotne (v.) rtner - rtna - rtna
rk = overml
rn, en = rne

skjiku = eit lite tilbygg til lven
sjlvnne = husbondsfolka
skamte = krok
skinnfllsskrddr = buntmakar; "Kvinnflkgln som en s."
skinnrgg = egg utan skal
skjera = skjere; skjerer - skar - skri
skjiru, ei = sigd
skjmming = skumring
skomt = dunkelt, halvmrkt
skryne = ei stor korg med hank; s den berast p ryggen
skjyte = skyte; skjyter - skaut - skte
skttgamml = for gamal; mest om hestar, ogs om folk: "Han er skttgamml."
skklefllsda'n, en = den dagen da vronna skulle vere ferdig; trur det var 1. juni.
skle = inngang til fjs og stall
skr'n = skurden
sleik, en = smiskete fyr
sl = sl gras; slr - slo, ev. slog - sltt, ev. slii
sltteflk = slttonnarbeidarar
sltten = slttonna
smle = larme (v.) smler - smla - smla
snrk = "Snrk i velling": vellinga har delvis gtt ihop til limaktige lange trevler.
spane = speide (v.) spaner - span - span
spkeri = skrmt; "Det er spkeri der."
stae, en = oppladde kornband i la
stak, en = stake; "Han er en fl stak" - eigenrdig person
steinulv, en = hubro
stelle, et = stad
strepp, en = elvesnelle; ryraktig vokster i grunne sjar, blei hausta fram til siste krig, m. a. i Gjlsjen i ymark
stussli = einsamt, trist
stygg = stygg, el. forstaving, forsterkande: styggstor, styggpen etc.
stlle, en = tosk
stmper, en = stakkar
stmpers = stakkars; "En stmpers kll."
stvr, en = flink el. rask kar; "En stvr te kr."
suggel = kjttsuppe med kjttet i
sugrunge, en = brystbarn
sulu, ei = svale
sutrehne, ei = grtande jentunge
sval = inngang til fjs, stall og kjken
svelte = svelte; svelter - svelt - svlti
svrve = dreie; svrvr - svrv - svrv
skke = skke (v.) synker - sakk - skki
srj, ei = sorg
srje = srgje; srjer - srj - srj
srpe, ei = dyrefr; hakkelse blanda med mjl

tafatt = energilaus, tiltakslaus
taltrengt = snakkesalig
tass = ulv; brukt berre av dei aller eldste
tene = tene (v.); tener - tente - tent
tering, ei = tuberkulose
tess = verd; "Ettno tess"
tilvint = tidleg; "Tilvinte poteter"
tiut = telen har gtt ut av marka
tjenn = tjern
tossete = tullet; truleg av sv. "tosse" - padde
trau, et = traug
trev = loft; fjstrevet, stlltrevet
treve = viss mengd; Gte fr ymark: "Tre trevr revr tre - mange romper klr har de?"
tro, ei = kar til mat og drikke til husdyr
tromp = trumf
trompe = trumfe; tromper - trompa - trompa
trompete = motsett av snakkesalig - noko nedsetjande
trossement = retranchement, festningsverk; Trossementbekken ved Basmo skanse
trynetrk, en = "trynetyrker"
tryte = mangle; tryter - traut - trte
trle = arbeide hardt; trlr - trl - trl
trke = uthalde; uttrykket er svensk og brukast berre i infinitiv og presens
trll, et = troll
trll = slem; trllsli'
trlle = trolle; trllr - trll - trll
trtne = hovne (v.); trtner - trtna - trtna
trye, ei = jakke
tr = usmak p flesk eller smr
tr'talnes = seier same sak mange gonger etter kvarandre
trtte = tole
trve = trave; trvr - trv - trv, en trvrhest
turu, ei = tvare
tusle = g sakte og forsiktig; tuslr - tusl - tusl
tuslete = svakeleg, sjukeleg
tusling, en = pusling
ty = vere tilstrekkeleg; tyr - tydde - tydd
tlle, ei = hardtrampa mkk
tllefuru, ei = laust vaksen furu, hagafuru; motsetnad til fjellfuru
tllik, en = tallerken
tkks = synast; tkkes - ttte - ttt
trke te' = dra til, sl
ts = jente - ikkje nedsetjande
tsefille, ei = lita jente
tsunge = lita jente

ugrei = i drleg humr
ule = hyle

vekse = vekse; vekser - voks - vkse
vasspipen = gjertrudskrka
veng, en = veng
viku, ei = veke
vinglepave, en = ein som ofte skifter meining eller arbeid
vriompeis, en = ein vanskeleg person
vle, ei = bl (opphavet er vel varde)
v'ln, litv'ln = voren
vle = vre, verdsetje; vler - vlte -vlt
vrte, ei = vorte; ogs eit slag brd til jul "vrtekake"
vl, et = skogsavfall; "kvist og vl"

gg, et = egg
rm, en = arm
rmo, ei = armod

mli = srs lite
rv, et = orv, ljskaft
te~Aw/ `  `f:` ^P`E E0v`V`v```^`V`t`/(v`//(`,CEeg J3o"a8tv0n{{&(D\^`z|;u# c c  O  " c : x 5 r  .PR FZ\X I #(MOeg8h 8o"Y/]y;hjl 9z;NSfx.P0_w ;;\Sp7f$$>}% b .!X!q!!!!""" "$"H"M"_"""""%#D#I#_#####$,$W$W$y$$$$%+%Y%%%%&B&_&&&&&'0'K'K'`'b'g'''''(=(m((())+)K)n)))))))))**[*y******+D+y++++++,, ,Y,},,,, -H------.H.f...../=>Y>>>>>>??!?1?6?`??????@@@`@@@@AA&A ts = jente - ikkje nedsetjande
tsefille, ei = lita jente
tsunge = lita jente