ORD OG UTTRYKK FRÅ RØDENES
Av Elwin Myhrvold og Sjur Wergeland-Krog.
Gitt ut av Hvitveis forlag i 1992.
Forord
Målføra i Østfold er i dag utsette for eit stort press. Moderne kommunikasjonar og massemedia gjer at særprega ved dei einskilde målføra rundt om i fylket står i fare for å bli utviska. Nettopp derfor er det så viktig å få samla og trykt ord og uttrykk frå ulike delar av fylket.
Østfold Mållag ser det som svært gledeleg at denne ordsamlinga frå Rødenes kan komme ut. Samlinga vart påbegynt av Ragnar Elwin Myhrvold, og vart seinare sterkt utvida og sluttført av Sjur Wergeland-Krog. Han har og skrive innleiinga.
Ordsamlinga blir trykt slik ho ligg føre frå Ragnar Elwin Myhrvold og Sjur Wergeland-Krog si hand. Ikkje berre folk frå Rødenes vil kjenne att ord her. Mange av orda finn ein og i andre målføre i fylket vårt.
Dette er altså ikkje ei liste med ord som berre har vori brukte i Rødenes. Mange ord hører til ein felles Østfold-arv, og dette gjer heftet interessant å lese over heile fylket.
Vi håper at denne samlinga av ord og uttrykk frå Rødenes kan bli den første av liknande ordsamlingar frå andre delar av Østfold. Kan hende kan dette skriftet gje nokre av lesarane inspirasjon til å setje i gang med å samle ord og uttrykk på heimstaden.
Målføra er ein viktig del av kulturarven i fylket vårt. Berre gjennom kunnskap om målføra kan vi bli stolte av dei slik at dei kan leve vidare i nye generasjonar.
Per Thorvald Larsen
Leiar i Østfold Mållag
For nokre år sidan fekk eg eit hefte av sivilingeniør Gudmund Myhrvold. På den første sida stod det med sirleg handskrift "Rødenesmålet". Eg bladde opp og fann ut at dette var byrjinga på eit av dei mange prosjekta som far hans, Ragnar Elwin Myhrvold, hadde på det lokalhistoriske området.
Kaptein Ragnar Elwin Myhrvold var fødd på bruket Sandbekk lengst nord i Rødenes, som no er ein del av Marker kommune. Eit av prosjekta hans var den store bygdeboka for Rødenes, som kom ut i 1962. Elles hadde han samla ei stor mengd av opplysningar, m.a. for eit bind til av bygdeboka. Dette bindet skulle også handle om målet vårt der inne i skogsbygda. Som dei fleste andre produktive menneske rakk Ragnar Elwin Myhrvold ikkje å bli ferdig med halvparten av det som han hadde sett seg føre å gjere. Heftet om rødenesmålet vart altså berre byrjinga til ein redningsaksjon for ein av våre hardt utsette østfolddialektar.
Sjølv har eg no og da freista å komplettere ordsamlinga, men eg har enno ikkje kome så langt på veg. Eg har likevel eit aldri så lite håp om å kunne halde fram med arbeidet "når eg får betre tid" som det heiter.
Rødenesmålet er eit indremål som ligg mellom ytremålet i Øymark og romeriksmålet i Rømskog. Rødenesmålet har ei skarp sørgrense mot ytremålet ved den vesle Engerelva nord for Ørje. Bestefar min var fødd i Rødenes, men flytta som ung mann til Øymark. Far min vart derfor fødd i Øymark, men han flytta til Rødenes. Slik gjekk det til at den eldre øymarkingen snakka "rø'nesing", medan far enno som gammal mann i Rødenes snakka "ømærking". Dei aller fleste heldt seg likevel på "rett side av elva", slik at far min og bestefar min berre vart av dei få unnataka som stadfestar regelen.
Mot nord har rødenesmålet eit ganske skarpt skilje mot romeriksmålet i Høland og rømskogmålet som er sterkt influert av romeriksmål. Mindre skarpt, men godt hørbart, er skiljet mot Hærland. Sjølv om svært mange ord vert skrivne likt, er uttalen ofte ulik.
Svenske ord har vi alltid hatt i Rødenes, særskilt i Klund krins, der busetjinga på begge sider av grensa ligg ganske nær kvarandre. Desse gamle svenske orda frå kvardagslivet forsvinn nok litt etter kvart. Men nye svenske ord kjem inn, her som over alt elles i landet, gjennom radio og fjernsyn.
Mange av dei orda som Ragnar Elwin Myhrvold og eg har samla nge av dei orda som Ragnar Elwin Myhrvold og eg har samla inn, er snart framandord - også for rødenesingar. Men kanskje vil ein og annan "førkrigsrødenesing" nikke og kjenne att dei orda som han finn i denne ordsamlinga. Og kanskje kan dette heftet vere med på å hindre at nokre av desse orda blir gløymde.
Askim, desember 1991
Sjur Wergeland-Krog
aksel, ei = skulder
andre, ei = jernskoning under meier
are = andre (pron.)
ask, en = eske, ask
attom = bakom (adv.)
atæl = lei, "Han er atæl"
beleilig = høvisk (adj.)
bes'mær, en = augestikkar, også bismervekt
binde = strikke, binde hoser; binder - batt - bønne
bite = bite (v.) biter - beit - biti
blere, ei = blære; "Ho er ei rutti blere." (stormannsgal)
blæi, en = kile - også ein uresonleg fyr
bomsete = dårleg forma; "Ho er tjukk og bomsete."
breske = briske; bresker - breskæ - breskæ
brur, ei = brud
brurenugg (= sv. brudnäbb) Iflg. folkesnakket ein fyr som
skulle gå til sengs med brura før brudgommen!
brøten = "Hesten er brøten" - har sår etter selen
buse = grovt uhøfleg fyr, slusk; også "nasebuse"
bæl = forsterkande: bælpen, bælstor, bælstygg etc.
bælje = gråte (v.) bæljer - bæljæ - bæljæ
bælje = også: rope, skrike, Bæljæråsen i Trøgstad ?
bælænne = forsterkande: bælænne pen etc.
bærj, et = berg, fjell
bæus = stor og stateleg
bølle, en = bolle
bønningæ = strikketøyet
børse, ei = alle slag gevær
bøs = morsk
bøste, en = børste - også "en bøste te kær" = ein god kar
bøte = stoppe, bøte hoser = stoppe strømper
dask = lett slag
detta = falle (v.) detter - datt - døtti
doppe = fenghette til munnladningsgevær
dott = tøffelhelt; "Han er en dott."
drive = drive (v.) driver - dreiv - drivi
dråg = liten dal; "Plankedråga" etter svensk trelasttrafikk
dulk = dymling; jerndulk, tredulk
duppe, ei = saus
duste = duge; duster - dustæ - dustæ
dælje = slå hardt; dæljer - dæljæ - dæljæ
døtte = dytte; døtter - døttæ - døttæ
dår = dere, deres
ere, ei = ære
ette = ikkje
ettno = ikkje noe
ettærmæuer, en = eitermaur
figen, en = fiken
flore = skantile (gjødselrenne)
flyefille, ei = jente som det er vanskeleg å halde heime
flytebrygger = store støvlar
flåkjeft, en = ein som er uforsiktig i snakk
fotebla, et = fot
ful = lur
fæiær = feiar; "en fin fæiær" = en luring
fæla = reparere; fælær - fælæ - fælæ
færdæs = ferdast (v.) færdæs - fór - fóri
færje = farge (v.) færjer - færjæ - færjæ
færje = farge (s.)
før, ei = fure
gang, en = gjær
gasse sæj = kose seg el. fråtse; gassær - gassæ - gassæ
glise = le (v.) gliser - gliste - glist
gnu = arbeide trutt; gnur - gnudde - gnudd
grepæ = bra; "en grepæ kær"
grine = gråte; griner - grein - grini
guttepåsæ, en = liten gutt
gutu, ei = veg el. inngjerda fegate; gutua - gutur- gutune
gæule = skrike; gæulær - gæulæ - gæulæ
gøre = klinete jord, myrjord; Gørtjenn -Gørrotjenn finst også,
truleg den eldste forma
gørgott = veldig godt; gørpen, gørstygg etc.
gørigle, en = blodigle
gån, et = garn
heit = bråsinna, også varm
heite'beke, et = helvete; "Dra langt inn i heite'beke!"
hellesen = elles; "Åssen går'e hellesen?"
hennæu = hendig, flink
hikken, ikken = kva for ein, kven
hose, ei = strømpe; hosebann
hurpe, ei = ulikeleg kvinnfolk
huske = gynge (s. og v.) husker - huska - huska
huskestue, ei = bråk
húskællt = surt; "Húskællt er'e i dag." (Surt vêr i dag.)
hutre = småfryse; hutrer - hutræ - hutræ
hynne = hjørne
hælle sæj = sove middag
hærk = dårlege greier
hærke ihop = gjøre ein dårleg reparasjon
hærke = vidje som brukast til å binde saman "staurbolet" og
samtidig halde raien på plass på skigarden
hærsje med = bruke kjeft på eller drive folk hardt
hærsk = harsk
hærsken = sur (om menneske)
hæue = hugse, minnast (v.) hæuer - hæuæ - hæuæ
høgge = hogge; høgger - høgg - høggi
høggjern = stemjern
høle, ei = hòle
hønn, et = horn
høtt = korleis, åssen, kva; "Høtt er de' me' dæj?"
høvre = bereelement på hesteselen; høvreballæne
ikkønn, en = ekorn
ita = ete (v.) iter - åt - iti
ja, en = ljå
jatte med = snakke etter munnen; jatter - jattæ - jattæ
jekt, ei = gikt
jule = gi pryl; juler - julæ - julæ
jælke = kastrere
jønn, et = jern; jønn og jærn brukt alternativt
jåt = stygg (om utsjånad)
kallvøli = kaldt
katt, en = katt; kattær - kattæne
katte, ei = katte; katter, kattene
kjetall = kilen
kjippædrag = lunnedrag for tømmer
kjippækjælke = lunnekjelke for tømmer
kjiru, ei = tjære
kjyte = rose; kjyter - kjyter - kjytt
kjærv = ein bunt lauvkvister
kjærve = linde tøy på spedbarn; kjærver - kjærvæ - kjærvæ
kjærvunge, kjærværunge = lindebarn
kjøl, en = kulde
kjørke, ei = kyrkje
kjørregål = kyrkjegard
kjår = okse (tjor); kjårekælv (oksekalv)
kleiv = kleiv ; Geitekleiva, Elgekleiva osv.
klomsete = motsett av grasiøs rørsle
klot, ei = deigbollar i kjøttsuppe; fl. kløtter
klæddekatte, ei = tjukkfallen ungjente
klønete = motsett av flink med hendene
kløppær, en = flink fyr
kløse, en = usympatisk fyr
knærke = knirke; knærker - knærka - knærka
kvenn, ei = mølle; kvennestein
kvisam = som skapar uhug, motløyse
kørj, ei = korg
kørjesla'a, en = korgslede
kørp, en = korp, ravn
køtt, et = kott
laggål = låvebygning
lappe på = reparere
lappeskomaker, en = reparasjonsskomakar
lappæne = samane
leirstokk, en = gråaktig meitemark
leksen = om ei høne som vil ligge på egg, rugehøne
lentæu = mjuk, spenstig, flink til å danse
lesær, en = pietistisk kristen
lesærunge, en = barn under konfirmasjonsførebuing
loke, ei = tverrbjelke på "bukken" i geitedoning og på
"kjippækjælken"
lopp, en = frosk
lurendreiær, en = svindlar
lusefrans, en = ureinsleg fyr
lusen = gjerrig
læu = lauv
læue, ei = løe, låve
læue = bade; læuer - læuæ - læuæ
læuk = lauk
maroder = sjuk, giktbroten
mehank, en = mygg
murn = den åpne eldstaden, peisen; "Han sitter i murn."
mæle = teine; sv. mjärde
mær = merr
mærk = mark
mærketen = marketen, marksmogen
mæræflåær = likeglad, vørdlaus fyr
møk = møkk
måle = måle; måler - målte - målt
måle = måle; målær - målæ - målæ
måså = mose el. myr; Kislebergmåsån, Finnemåsån
måsågrodd = tilgrodd med mose
måtæ på = grenser for; "Det må væræ måtæ på."
måtæ te = måle til
okle, et = okle
oler, ei = or, older
pek, et = dårleg gjerning; "Han gjorde meg et pek."
pengegæue, en = riking, krøsus
plar = plar, har for vane
plate, ei = jug; "Han slo ei plate."
plæu, en = plog
plæuen = våronna; også plog i best. form
prestesekk, en = "Bånnlaus som en prestesekk." Truleg uttrykk
frå tiende-tida da folk tykte det gjekk for mykje i tiende.
pærse = presse (v.) pærser - pærsæ - pærsæ
raus = gjevmild, raus
refle, ei = rifle
renne = renne (v.) renner - rann - rønni
rive = rive (v.) river - reiv - rivi
rivjern = flink kjerring
ruske = rusle i samband ned veg; rusker - ruskæ - ruskæ "Han
ruskæ i vei."
rusle = gå sakte; rusler - rusla - rusla
ræggetuss = mager katt
ræuk = kornband som blir sette fire og fire på bakken med
toppen opp til tørk
røsk, ei = rysj
røsskatt = røyskatt
røtne = rotne (v.) røtner - røtna - røtna
råkå = overmål
rånå, en = råne
skjiku = eit lite tilbygg til låven
sjølvænne = husbondsfolka
skamte = krok
skinnfællsskræddær = buntmakar; "Kvinnfølkgææln som en s."
skinnærægg = egg utan skal
skjera = skjere; skjerer - skar - skøri
skjiru, ei = sigd
skjømming = skumring
skomt = dunkelt, halvmørkt
skryne = ei stor korg med hank; så den berast på ryggen
skjyte = skyte; skjyter - skaut - skøte
skøttgammæl = for gamal; mest om hestar, også om folk: "Han er
skøttgammæl."
skåklefællsda'n, en = den dagen da våronna skulle vere ferdig;
trur det var 1. juni.
skåle = inngang til fjøs og stall
skår'n = skurden
sleik, en = smiskete fyr
slø = slå gras; slår - slo, ev. slog - sløtt, ev. slii
slåttefølk = slåttonnarbeidarar
slåtten = slåttonna
smæle = larme (v.) smæler - smæla - smæla
snærk = "Snærk i vellingæ": vellinga har delvis gått ihop til
limaktige lange trevler.
spane = speide (v.) spaner - spanæ - spanæ
spøkeri = skrømt; "Det er spøkeri der."
stae, en = oppladde kornband i løa
stakæ, en = stake; "Han er en fæl stakæ" - eigenrådig person
steinulv, en = hubro
stelle, et = stad
strepp, en = elvesnelle; røyraktig vokster i grunne sjøar,
blei hausta fram til siste krig, m. a. i Gjølsjøen i Øymark
stussli = einsamt, trist
stygg = stygg, el. forstaving, forsterkande: styggstor,
styggpen etc.
stølle, en = tosk
stømper, en = stakkar
stømpers = stakkars; "En stømpers kæll."
støvær, en = flink el. rask kar; "En støvær te kær."
suggel = kjøttsuppe med kjøttet i
sugærunge, en = brystbarn
sulu, ei = svale
sutrehøne, ei = gråtande jentunge
sval = inngang til fjøs, stall og kjøken
svelte = svelte; svelter - sveltæ - svølti
sværve = dreie; sværvær - sværvæ - sværvæ
søkke = søkke (v.) synker - sakk - søkki
sørj, ei = sorg
sørje = sørgje; sørjer - sørjæ - sørjæ
sørpe, ei = dyrefôr; hakkelse blanda med mjøl
tafatt = energilaus, tiltakslaus
talætrengt = snakkesalig
tass = ulv; brukt berre av dei aller eldste
tene = tene (v.); tener - tente - tent
tering, ei = tuberkulose
tess = verd; "Ettno tess"
tilvint = tidleg; "Tilvinte poteter"
tiæut = telen har gått ut av marka
tjenn = tjern
tossete = tullet; truleg av sv. "tosse" - padde
trau, et = traug
trev = loft; fjøstrevet, stælltrevet
treve = viss mengd; Gåte frå Øymark: "Tre trevær revær åtre -
å mange romper å klør har de?"
tro, ei = kar til mat og drikke til husdyr
tromp = trumf
trompe = trumfe; tromper - trompa - trompa
trompete = motsett av snakkesalig - noko nedsetjande
trossement = retranchement, festningsverk; Trossementbekken
ved Basmo skanse
trynetørk, en = "trynetyrker"
tryte = mangle; tryter - traut - trøte
træle = arbeide hardt; trælær - trælæ - trælæ
trøke = uthalde; uttrykket er svensk og brukast berre i
infinitiv og presens
trøll, et = troll
trøll = slem; trøllsli'
trølle = trolle; trøllær - trøllæ - trøllæ
trøtne = hovne (v.); trøtner - trøtna - trøtna
trøye, ei = jakke
trå = usmak på flesk eller smør
trå'talænes = seier same sak mange gonger etter kvarandre
tråtte = tole
tråve = trave; tråvær - tråvæ - tråvæ, en tråværhest
turu, ei = tvare
tusle = gå sakte og forsiktig; tuslær - tuslæ - tuslæ
tuslete = svakeleg, sjukeleg
tusling, en = pusling
ty = vere tilstrekkeleg; tyr - tydde - tydd
tælle, ei = hardtrampa møkk
tællefuru, ei = laust vaksen furu, hagafuru; motsetnad til
fjellfuru
tællik, en = tallerken
tøkkæs = synast; tøkkes - tåtte - tått
tørke te' = dra til, slå
tøs = jente - ikkje nedsetjande
tøsefille, ei = lita jente
tøsunge = lita jente
ugrei = i dårleg humør
ule = hyle
vekse = vekse; vekser - voks - vøkse
vasspipen = gjertrudskråka
veng, en = veng
viku, ei = veke
vinglepave, en = ein som ofte skifter meining eller arbeid
vriompeis, en = ein vanskeleg person
væle, ei = bål (opphavet er vel varde)
vø'øln, litævø'øln = voren
vøle = vøre, verdsetje; vøler - vølte -vølt
vørte, ei = vorte; også eit slag brød til jul "vørtekake"
vål, et = skogsavfall; "kvist og vål"
ægg, et = egg
ærm, en = arm
ærmo, ei = armod
ømli = særs lite
ørv, et = orv, ljåskaft
te€ ~A w / ` – Ç `fï ó:`› ï ^ï P`‰Eï E0v`V`è v`²``^`V`– —è t`³ /(v`²//(î ÈÈÎ` —Ï, Ý € ˆ ÿÿ ÿÿ¯ ÿÿ¸ ÿÿö ÿÿ ÿÿC ÿÿE ÿÿe ÿÿg ÿÿ• ÿÿ— ÿÿ¿ ÿÿÄ ÿÿÌ ÿÿÎ ÿÿ
ÿÿJ ÿÿ… ÿÿÃ ÿÿ Ã î ÿÿð ÿÿ3 ÿÿo ÿÿ® ÿÿâ ÿÿä ÿÿ" ÿÿa ÿÿž ÿÿ¼ ÿÿù ÿÿ8 ÿÿt ÿÿv ÿÿ· ÿÿó ÿÿ0 ÿÿn ÿÿ{ ÿÿ { € ÿÿ¿ ÿÿý ÿÿ& ÿÿ( ÿÿD ÿÿ\ ÿÿ^ ÿÿ` ÿÿz ÿÿ| ÿÿ¾ ÿÿû ÿÿ; ÿÿu ÿÿ¦ ÿÿ¨ ÿÿæ ÿÿ# ÿÿc ÿÿ c š ÿÿÚ ÿÿ
ÿÿO
ÿÿŠ
ÿÿÊ
ÿÿ ÿÿ" ÿÿc ÿÿŸ ÿÿÝ ÿÿý ÿÿ: ÿÿx ÿÿ¸ ÿÿö ÿÿ5
ÿÿr
ÿÿ°
ÿÿî
ÿÿ î
. ÿÿP ÿÿR ÿÿ ÿÿÌ ÿÿ ÿÿF ÿÿZ ÿÿ\ ÿÿ› ÿÿÛ ÿÿ ÿÿX ÿÿ ÿÿ’ ÿÿÏ ÿÿ
ÿÿI ÿÿˆ ÿÿÅ ÿÿ Å þ ÿÿ ÿÿ
ÿÿ# ÿÿ( ÿÿM ÿÿO ÿÿe ÿÿg ÿÿƒ ÿÿ¬ ÿÿÅ ÿÿÞ ÿÿø ÿÿ ÿÿ ÿÿ ÿÿ8 ÿÿh ÿÿ¡ ÿÿ ¡ Ë ÿÿ
ÿÿ8 ÿÿo ÿÿŸ ÿÿ´ ÿÿï ÿÿ" ÿÿY ÿÿ ÿÿÇ ÿÿö ÿÿ/ ÿÿ] ÿÿy ÿÿ– ÿÿ ÿÿÊ ÿÿë ÿÿü ÿÿ ü ; ÿÿh ÿÿj ÿÿl ÿÿ… ÿÿ³ ÿÿà ÿÿ
ÿÿ9 ÿÿz ÿÿ¡ ÿÿ· ÿÿá ÿÿ ÿÿ; ÿÿN ÿÿS ÿÿf ÿÿx ÿÿ ÿÿ ¯ ÿÿ´ ÿÿË ÿÿð ÿÿ. ÿÿP ÿÿ‚ ÿÿ™ ÿÿ¨ ÿÿ× ÿÿ ÿÿ0 ÿÿ_ ÿÿw ÿÿ‡ ÿÿŒ ÿÿ¡ ÿÿÞ ÿÿ ÿÿ; ÿÿ ; \ ÿÿ‡ ÿÿ§ ÿÿç ÿÿ ÿÿS ÿÿp ÿÿ£ ÿÿ¿ ÿÿÓ ÿÿÕ ÿÿÚ ÿÿú ÿÿ7 ÿÿf ÿÿ‚ ÿÿ© ÿÿË ÿÿï ÿÿ$ ÿÿ $ > ÿÿ} ÿÿ« ÿÿ¿ ÿÿÜ ÿÿ÷ ÿÿ% ÿÿb ÿÿ’ ÿÿÊ ÿÿÝ ÿÿú ÿÿ.! ÿÿX! ÿÿq! ÿÿ‡! ÿÿœ! ÿÿÔ! ÿÿ" ÿÿ" ÿÿ " " ÿÿ$" ÿÿH" ÿÿM" ÿÿ_" ÿÿœ" ÿÿ±" ÿÿÚ" ÿÿð" ÿÿ%# ÿÿD# ÿÿI# ÿÿ_# ÿÿ†# ÿÿ®# ÿÿÃ# ÿÿê# ÿÿ$ ÿÿ,$ ÿÿW$ ÿÿ W$ y$ ÿÿ¸$ ÿÿà$ ÿÿö$ ÿÿ% ÿÿ+% ÿÿY% ÿÿ‹% ÿÿµ% ÿÿê% ÿÿ& ÿÿB& ÿÿ_& ÿÿ& ÿÿ¯& ÿÿÓ& ÿÿû& ÿÿ' ÿÿ0' ÿÿK' ÿÿ K' `' ÿÿb' ÿÿg' ÿÿ' ÿÿš' ÿÿÇ' ÿÿÝ' ÿÿ( ÿÿ=( ÿÿm( ÿÿ‘( ÿÿÈ( ÿÿ ) ÿÿ) ÿÿ+) ÿÿK) ÿÿn) ÿÿƒ) ÿÿ“) ÿÿ) ÿÿ ) Ó) ÿÿà) ÿÿâ) ÿÿç) ÿÿ* ÿÿ * ÿÿ[* ÿÿy* ÿÿ‰* ÿÿš* ÿÿ¿* ÿÿç* ÿÿ÷* ÿÿ + ÿÿD+ ÿÿy+ ÿÿœ+ ÿÿÏ+ ÿÿç+ ÿÿì+ ÿÿ ì+ , ÿÿ, ÿÿ , ÿÿY, ÿÿ}, ÿÿœ, ÿÿÆ, ÿÿÛ, ÿÿ - ÿÿH- ÿÿ‰- ÿÿ¹- ÿÿ¾- ÿÿÙ- ÿÿð- ÿÿ . ÿÿH. ÿÿf. ÿÿ¤. ÿÿ·. ÿÿ ·. å. ÿÿ/ ÿÿ ÿÿ=> ÿÿY> ÿÿ…> ÿÿ£> ÿÿÈ> ÿÿè> ÿÿþ> ÿÿ ? ÿÿ? ÿÿ!? ÿÿ1? ÿÿ6? ÿÿ`? ÿÿ€? ÿÿ•? ÿÿª? ÿÿ ª? ê? ÿÿ@ ÿÿ@@ ÿÿ`@ ÿÿ‘@ ÿÿÐ@ ÿÿû@ ÿÿ A ÿÿA ÿÿ&A ÿÿ
tøs = jente - ikkje nedsetjande
tøsefille, ei = lita jente
tøsunge = lita jente