Ting denne boka for kr. 98,- pluss frakt hos maasbren@online.no.

EINAR LUNDEBY: ØSTFOLDMÅL (1995)

Utdrag av 1. kapittel:

Hva er østfoldmål?

Synet på Østfoldmålet

Hva er det som særmerker østfolddialekten? Eller sagt på en mer hjemlig måte: Å er'e som gjør det måle ve prekær i Østfold te noo fer sæ sjøl?

Folk som ikke hører hjemme i fylket, har tydeligvis observert et og annet som de regner for typisk østfoldsk. Og de synes merkelig nok ikke alltid at det klinger vakkert!

En student ved universitetet i Oslo, Svei Arne Strømsodd, undersøkte i 1979 Oslo-folks holdning til dialekter. Han intervjuet 133 personer, og stilte blant annet spørsmålet: "Hvilken dialekt liker du minst?" I byen som helhet svarte 20% av de spurte Østfoldmål! På Vestkanten var det hele 24% som sa at østfoldmålet var den dialekten de hadde minst til overs for. Du sku ældrin ha hørt på makan!

Men lenge før denne undersøkelsen visste vi at en del folk fra andre landsdeler ser ned på målet i Østfold. Det har vært så alminnelig å høre nedsettende og latterliggjørende uttalelser om målet vårt at mange østfoldinger etter hvert har begynt å tru det sjøl, at det er stygt, det målet de snakker!

Er målet vårt virkelig stygt?

La oss se på et par trekk ved målet i Østfold som de trolig har festet seg ved, de som har hevdet at det er en "stygg" dialekt: vokalen "æ", nektingsadverbet "ente" eller "ette" og setningsmelodien (tonegangen).

Noe av det som folk utenfra legger mest merke til ved østfolddialekten, er den utbrdte bruken av lyden "æ". Den opptrer på mange plasser der andre norske dialekter stort sett har "a" eller "e" Både i ordstammene og i endingene er det et vell av æ'er!

- - - -

Når det blir sagt at østfoldmålet er "bredt" opg dermed "stygt", sikter det vel helst til de mange æ-ene, men det er uklart hva som egentlig menes med at et mål er "bredt". Vitenskaplig sett er det ingen holdepunkter for å si at et språk eller en dialekt er "stygg" eller "pen". Slike oppfatninger bygger bare på personlige vurderinger av enkelte språk-lyder eler talemusikken.

Når det gjelder "æ" er det opplysende å sammenligne med hvordan denne vokalen vurderes i andre språk, f.eks engelsk. Der er denne lyden ganske vanlig, vi har den i ord som "cat", "man", "match", "sad" osv. Hvis "æ" var en "stygg" lyd i seg sjøl, skulle en vente at den ble vurdert som "stygg" i engelsk oghså. Men ingen har visst falt på å kalle den det i engelsk, og det kommer nok av at i det språket går æ-lyden inn i standardspråket. Når de mange æ-ene i Østfold blir n'mislikt av f.eks. folk i Oslo, henger det nok sammen med at østfoldmålet ligger nokså nær det østlandske standardmålet. Når "æ" kommer istedenfor standardmålets "a" eller "e", føles det som en forvrengning av standardtalen - og d e t blir oppfattet som stygt!










Einar Lundeby med ein bautastein som blei funni på farsgarden Lippestad i Hobøl.

















v at i det språket går æ-lyden inn i standard€Q w/` – ĮĀĨīķ0`› ī€•īF`‰Eī E0l`L`čl`˛V`T`L`–—čj`ŗl`˛/î ČČÎ`—,U€ˆ˙˙˙˙¯˙˙¸˙˙ö˙˙˙˙D˙˙j˙˙l˙˙‡˙˙‰˙˙Š˙˙Ė˙˙Î˙˙a˙˙˙˙Ļ˙˙Ų˙˙Ū˙˙˙˙ ˙˙ā˙˙â˙˙đ˙˙ō˙˙G˙˙–˙˙ã˙˙3 ˙˙y ˙˙Ė ˙˙ ˙˙r ˙˙Į ˙˙ ˙˙s ˙˙Ė ˙˙ ˙˙o ˙˙S ˙˙ Arialby med ein bautastein som blei funni på farsgarden Lippestad i Hobøl.